NRK-lisensen - fra innsiden

OBS: Jeg er ansatt av NRK og betaler derfor ikke lisens selv.
Dette er dog noen betraktninger - fra innsiden.

NRK-lisensen får mange personer til å fly i flint. Dyrt, urettmessig, skjevt osv. Mange vil gjerne fjerne den, eller reklamefinasiere NRK. Noen vil sikkert legge ned NRK også, men de aller fleste vil ikke det, så et sted må jo pengene komme fra. There's no such thing as a free lunch, er et kjent utrykk. Så også her. NRKs årlige budsjett er jo på nesten 4 milliarder og selv om man selvsagt skal se på pengebruk med et kritisk øye, så er det neppe sansynlig at vi står foran enorme kutt i nærmeste fremtid. Det vil i så fall være veldig merkelig og kortsiktig. Dessuten betaler mange den dag i dag for ting de aldri bruker, som brua på Vestlandet, sykehuset i Hammerfest, Universitetet i Tromsø eller barnehagen på Å. Hvorfor klager man ikke over det? Det er da langt flere som benytter seg av tilbudene fra NRK.

Så hva er alternativene?

1) Dekke lisensen inn via skatten?

NRK koster penger. Altså vil ikke lisensen bli borte, den vil bare bli innkrevd på en annen måte. Fordelen med å ta det via skatteseddelen er at man kan skatte rike mer, fattige mindre og de som ikke betaler skatt slipper unna. Greit nok - og kanskje mest aktuelt i fremtiden. Bakdelen med dette er at "NRK-skatten" og budsjettet til NRK kan justeres via statsbudsjettet og altså avhenge av hvem som kommer til makten. Dette kan dermed fort bli en (annen) politisk kamp som kan ødelegge lange strategier som NRK har. Strategiene varer som regel lengre enn 4 år av gangen og enkelte programmer og dramaserier planlegges ofte halvannet år i forveien. Med plutselige kutt og usikkerhet kan det gå ut over kvalitet og produksjon. Kanskje må færre personer ansettes og langsiktig kunnskap vil forsvinne. Det kan resultere i færre og dårligere produksjoner. Og "folk flest" klager jo på alt de må betale for. De ønsker jo ikke å betale lisens, ha moms, eller betale for unødige ting som operaer, universiteter og kunstgallerier. Bør man la "folk flest" bestemme dette?

2) Reklamefinansiering?

Norsk TV-hverdag har allerede reklamekanaler ala TV3, TV2, TVNorge m.m - og det å melke enda mer ut av markedet er nok dødfødt. Ikke minst siden TV2 ikke klarer å overleve på reklame alene og blir betal-TV fra 2010. Hvis NRK skulle bli reklamefinasiert ville de neppe klare å få inn nok penger på dette. Dermed ville NRK i tillegg måtte få penger over statsbudsjettet, altså skatten, for å overleve, eller kutte ekstremt kraftig i produksjon (kanskje kun en TV-kanal). Da ville motstandere av lisensen både måtte betale skatt for NRK, se reklame på TV, i tillegg til at all radio stadig ville bli avbrutt av reklame. Lisensen ville kanskje bli noen hundrelapper "billigere", men er dette en vei man virkelig ønsker å gå for noen få hundrelapper i året?

3) Noen hevder at de aldri ser på NRK at de derfor ikke skal betale. Jeg tror dette er et dødfødt argument da NRK er mye mer enn TV-kanalen NRK1 og det er svært vanskelig og uhensiktmessig å lage betalingsordninger pr program - i hvert fall slik det er i dag. Lisensen finansierer da også 3 svært varierte TV-kanaler, pluss radio og web - som etter hvert har mye innhold. I tillegg drifter NRK enorme mengder arkivmateriale - lyd, film, brev etc som digitaliseres. Utvikling av web-innhold og standardisering står for tiden høyt i kurs og NRK er absolutt med på notene. NRK har dessuten, etter min mening, en samfunnsnyttig side som man bør si seg enig i, uansett om man personlig bruker tilbudet eller ikke. NRK har mange programforpliktelser og krav til produksjon, blant annet egenprodusert barne-TV, en viss nynorskandel, kultur, dokumentar, nyheter - og ikke minst kan og skal de lage smale programmer som andre ikke kan lage fordi det gir for lave seertall (les: inntekter).

Litt om innsiden?
NRK er en stor organisasjon - mer enn 3500 arbeidsplasser i hele Norge (og i tillegg til at man har folk enkelte steder i utlandet). Fra Svalbard til Lindesnes jobber det mennesker som lager reportasjer, opprettholder infrastruktur eller indirekte er tilknyttet på et vis.

Distrikskontorene produserer mye innhold og er raskt tilstede om noe skulle skje i grisgrendte strøk. Man må også huske på alt fra konslulenter til bedrifter som spesialiserer seg på lyd og film, og selvsagt skuespillere. I det hele tatt er "maskineriet" NRK ekstremt stort - og det spredd over hele Norge. Det er en viss grad av distriktspolitikk her også. Karasjok, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Lillehammer, Stavanger og Kristiansand har kontorer som fungerer som "hub" for andre mindre kontorer. I tillegg er det altså gode, gamle Marienlyst i Oslo, hvor historien mer eller mindre tyter ut av veggene. For hver person man ser på TV er det minst 10 andre som har jobbet med samme program og som man ikke ser. Minst. Og gode programmer kan veldig sjelden lages uten planlegging, utstyr og dyktige folk i alle ledd. Selv om produksjon på mange måter har blitt billigere de siste årene, koster kvalitet. Det gjør også innkjøp av filmer og serier. Ønsker man kvalitet koster det penger. There's no such thing as a free lunch!

Produksjon av TV
Hvis man ser bort fra nyheter og sport tar TV-produksjon lang tid. Vi pleier å begynne å jobbe med et prosjekt rundt ett år før det kommer på lufta. Det kan være alt fra kvitt eller dobbelt til dramaserier ala Himmelblå. Kameraer og oppsett skal testes og det skal kanskje lages kulisser og rekvisitteer og man må få på plass skuespillere og booke studioer etc etc. Filmingen foregår som regel med full action i noen intense uker, hvor vi som regel har lite eller ingentig med prosjektet å gjøre (hvis ikke noe skulle gå galt da). Hvis produksjonen står stille kan det godt koste NRK 20000 kr pr time - derfor er det som regel ekstra hardware i kritiske ledd - som selvsagt koster ekstra penger (men som fortsatt er billigere enn feilfiksing). Tilslutt skal dette redigeres og det skal lages logoer, effekter etc og det foregår også lydbearbeiding og fargekorrigering - og kanskje det lages versjoner for web, DVD etc...

Konklusjon:

NRK er altså 3 TV-kanaler, mange radiokanaler og masse innhold på web.

Hovedsaklig er det altså:
NRK1 - favner bredt og skal ha noe for alle
NRK2 - har hovedfokus på kultur, dokumentar, smale programmer og dyptpløyende nyheter
NRK3 - er barne og ungdomskanalen (NRK Super fra 07-19/NRK3 fra 19-07).

P1, P2 og P3 har litt av samme profilen. Det finnes også mange andre radiokanaler - jeg har faktisk ikke oversikt selv.

Web er selvsagt viktig. Se nrk.no og nrkbeta.no

NRK har også et stort arkiv.

Når kommer HD

Siden dette er et aktuelt tema for mange, må jeg nesten si noe om dette også.

Folk tror det er så enkelt, men det er flere ting som må til

1) Nok båndbredde ut til folket.
2) Innhold må produseres i HD
3) Folk må ha utstyr som håndterer HD
4) Infrastruktur må være på plass (kameraer, maskiner, skjermer, servere etc etc). NRK kjøper selvsagt nytt utstyr hele tiden, men levetiden på utstyr er jo også noen år. Alt som kjøpes inn i dag er klargjort for HD, men det er fortstatt mye utstyr som ikke er HD-klart. Utstyr er dyrt og NRK skal tross alt produsere innhold samtidig som de oppgraderer utstyret Det er en balansegang. Hadde NRK hatt mer penger hadde det sikkert ikke vært noe problem :)

HD kommer når det analoge nettet er slukket (siste del skjer i november 09) og det frigjør båndbredde. Min sjef har lovet at det er på plass i 2010 til OL.

Jeg tviler dog på at NRK klarer å gå for HD på alt innhold fra 2010. Nyhetene vil mest sannsynlig ikke være klar og sporten vil kun ha HD der man har mulighet (f.eks under OL). TV-serier og filmer vil nok etter hvert være HD - men antakelig ikke fra nyttår. Foreløpig produseres bare spesielle ting i HD - Ut i vår hage, Himmelblå, Kodenavn Hunter etc.

Det vil ikke bli en egen HDTV kanal (eks NRK HD). Har du HD-TV og HD-mottaker vil du få HD-signal når det sendes HD og SD-signal når det sendes SD. Har du gammel TV uten HD-mulighet vil du ikke merke noen forskjell. Du mottar signaler som før.