Sivert Høyem - "Moon Landing"-konsert

Jeg og kona har lenge vært fan av Madrugada. Og vi mener Sivert Høyem er en av Norges beste vokalister, en av de virkelig store innen norsk rock og av høyt, internasjonalt kaliber. Da han skulle ut på turne - etter Madrugada - med nytt album i bagasjen, var det naturlig at vi tok oss en tur.

Mitt inntrykk av soloplatene til Sivert Høyem er at de er veldig gode, men litt kjedelige. I Madrugada måtte han sloss mot to andre personligheter som hadde sine særegenheter, og det ble ofte litt mer rockete, vilt og variert av det. Ikke alt fra Madrugada var gull, tvert imot, men de hadde en uslåelig kombinasjon av talent og noen vanvittig gode låter gjennom årene.

Sivert virker litt roligere, litt kjedeligere og analytisk, men det er tydelig at han også har bidratt mye i Madrugada som låtskriver. Mye fra Madrugada og mye fra Sivert Høyem som soloartist er klin likt.

Et crappy bilde fra konserten - det eneste jeg tok

Konserten ble bemannet av 5 ekstremt dyktige musikere, pluss Sivert Høyem (med ørten gitarer), men startet dørgende kjedelig og uinspirert med låten "Belladonna" fra siste album. Neste låt var like dørgende kjedelig, og jeg begynte nesten å angre. Jeg trenger mer enn dette for at blodet skulle begynne å koke hos meg. Heldigvis endret konserten seg og det begynte å blir litt interessant ca rundt låt 3. Og det enorme låtuvalget Sivert kan leke seg med var gull verd. "Honey Bee" fra Madrugada satt som et skudd og "The kids are on hight street", også fra Madrugada, var endelig ikke bare en øvelse de skulle gjennom, men var fullstendig uten mas og med en stemning som fikk taket til å løfte seg. Sivert, som frem til da hadde takket og bukket til publikum, men vært dønn alvorlig, gliste plutselig og han og musikerne så på hverandre og liksom skjønte at kvelden var verd å jobbe for. For det gjorde de. Det ble enda et girskift og alle på scenen ga maks herfra og ut. Konserten ble rett og slett kanonbra. Men så skjer jo det som må skje - konserten nærmer seg slutten - og etter 5 minutter backstage var det klart for ekstranumre. Mange av dem. Problemet var bare at det nå var litt kjedelige låter og lite som løftet stemningen igjen, omtrent som i begynnelsen. I skrivende stund husker jeg ikke engang hva som ble spilt (jeg var nesten edru, så det var ikke fordi jeg var brisen ;)), og jeg savnet Sivert og Madrugadas største ballade "Majesty" som aldri kom. Det er fullstendig magisk når Sivert kun backet av sin egen kassegitar begynner å synge den, så hvorfor ikke denne kvelden? Vi som var der hadde satt utrolig pris på det. Uforståelig for meg.

Savnet av Robert Burås og Madrugada kunne jeg også føle av og til - spesielt på "The kids are on high street". Selv om Cato Salsa, Sivert Høyem og Christer Knutsen alle hadde gitarer og gjorde en god jobb (spesielt på den låta), så hadde Robert en unik stil og sound på gitaren. Og han spilte overraskende ofte "rolig" og prøvde aldri å overdøve musikken, men ville heller være en del av den.

Alt i alt ble altså dette både kjedelig og fantastisk. Jeg går definitivt igjen neste gang sjansen byr seg, men må nok med Sivert, som med Madrugada, belage meg på at det blir 3-4 låter som jeg personlig ikke ville valgt. Sånn er det bare, og i Madrugada/Sivert Høyems tilfelle har det absolutt vært til å leve med :)

Søppel

Jeg kan ikke annet enn å undres over folks søppelhåndtering - eller mangel på, kan man kanskje si.

Hva er det som får folk til å kaste søppel på plasser det helt innlysende ikke skal kastes søppel?

Her er et par eksempler (beklager dårlig kvalitet - tatt i farta med telefon):

Dette bildet er tatt rett nedenfor huset vårt på Grorud og er inne i et kratt/lite skogsområde. Det står en plakat der med søppeltømming forbudt og rett under står det to sykkelrammer. Rett ved siden av ligger det en bildør og noen dekk. WTF?

På Ammerud rett ved helsestasjonen ligger det noen bildeler (girkasse m.m?) og en TV. Åssen i huleste har det havnet der?

Det finnes mange andre eksempler.

Når man også ser hvor enkelt det er å kjøre på "dynga" med ting nå, så er dette enda mer uforståelig. Jeg må virkelig berømme Oslo kommune på dette feltet. Om du kommer med hageavfall, malingsspann, papp, elektriske ovner, plast eller hva det nå er, så kjører du til en avfallsstasjon og - uten kostnader - blir det tatt hånd om på en ordentlig måte.

Jeg skjønner det bare ikke.

En iPhone-reprise

Jeg er antakelig en av de siste i verden som har fått meg iPhone. Og så jeg som er Mac-bruker og all ting. Jeg har lenge ønsket meg en, men fikk en Nokia "som kunne gjøre alt", da jeg begynte i NRK for ca 2 år siden og bedriftsavtalen som inkluderte iPhone falt ikke på plass før langt senere. Jeg giddet ikke betale for en selv, men bestilte en via jobb rett etter lansering av iPhone 3GS. Men pga stor etterspørsel måtte jeg vente 8 uker før den kom. Nokian var lenge bedre specet enn iPhone, men det var kun på papiret. Nokian var rett og slett utrolig dårlig og iPhone var fantastisk mye bedre. Da iPhone 3GS og iPhone OS 3.0 kom sommeren 2009 var det ingen tvil igjen.

Siden de fleste nå har fått med seg hva iPhone kan gjøre og hvilken suksess det har hatt blir dette dermed en slags reprise. Det er dog fortsatt mange som er skeptisk eller som ikke enda har hoppet på, så her er noen punkter fra meg. Etter et par måneders erfaring (og jeg har selvsagt fulgt med lengre) er dette noen inntrykk jeg sitter igjen med (ikke nødvendigvis bare mine meninger, men generelt hva nettet sier)...

• iPhone ER fortsatt ledende på brukergrensesnitt og enkelhet og vokser enormt.
• Nokia gikk rett på en vegg i konkurranse mot iPhone, men har begynt å innovere igjen med sine Linux-baserte mobiler.
• Microsoft Windows Mobile (6.5) sliter og har falt av lasset, hvis de ikke klarer å reinnovere igjen med Windows Mobile 7 en gang neste år (men da har andre tatt et skritt videre igjen).
• Google Android-baserte mobiler blir "alltid" omtalt positivt og er nok på mange måter en bedre og mer åpen plattform enn iPhone, men mer komplisert og mindre brukervennlig.
• Apples App Store har ingen konkurranse i markedet i dag og har vokst til over 100 000 programmer og passerte i sommer en milliard nedlastinger. Det har vært store omtaler på nettet rundt kritikk av Apples kontrollregime av programmer til iPhone, men så vidt jeg vet blir 98% av alle innsendte apps godkjent innen en uke. Av de siste 2% blir noen godkjent ettter hvert, mens andre ikke blir det. Av de som ikke blir det er det noen får som har grunn til å klage, resten må bare gå en runde eller to til før ting faller på plass. Mange glemmer også at kontrollen er der for å garantere brukere en god brukeropplevelse.
• Mitt største argument FOR iPhone er at man blir mer produktiv på den, spesielt i jobben min der vi bruker Exchange. Møteinnkalinger, kalenderen, mailen og web fungerer så bra på en iPhone at jeg faktisk har sluttet helt å bruke bærbar maskin. Og Appene man får kjøpt eller laster ned gratis er generelt av god kvalitet og i et enormt utvalg. iPhone er den første telefonen jeg føler at JEG kontrollerer 100%.
• Det store negative med iPhone er batteritid. Det kan jeg bekrefte. Den må antakelig lades hver dag og ved fullt bruk bør man ikke gå for langt unna mulighet til lading. På standby holder den dog fint en hel dag og vel så det.
• Kostanden ved iPhone kan også bli stor. Man bruker den mer på nett (3G) enn noen annet telefon og man laster fort ned Apps for noen hundrelapper. Her må man rett og slett bruke sunn fornuft og sørge for å bruke trådløse nett så ofte som mulig i stedet for 3G.
• Jeg liker personlig hvordan instruksene er printet på et bittelite ark som antakelig veier 2 gram. Her er ingen stor manual - du kan bruke telefonen med en gang. Det er likevel tusenvis av kule ting man kan gjøre som man finner ut av ved å gå på nettet, eller via jungeltelegrafen.

Slik jeg ser det - akkurat nå - står valget mellom HTC Hero e.l med Google Android som operativsystem eller iPhone med iPhone OS. Det store forskjellen ligger antakelig om du ønsker en "komplisert" men meget åpen og tilpasningsdyktig mobiltelefon, eller markedslederen innenfor enkelhet i brukergrensesnitt og produktivitet.

Lenker som kan være verd en sjekk:

http://www.apple.com/iphone/

http://www.iallenkelhet.no/iphone-er-fremdeles-best

http://www.lukew.com/ff/entry.asp?930

http://www.bekkelund.net/blogg/2009/11/27/jeg-velger-iphone-igjen/

Hjelp til organisering av det digitale liv

Her er noen tips om hvordan man, etter min mening, bør organisere datamaskinen - gjerne på sin kjære Mac. Jeg har mange års erfaring og har prøvd det meste, men kommer alltid tilbake til renhet og enkelhet og noen enkle tilpasninger. Her kommer min fasit.

Først: Ikke overdriv

Alle slags" hacks" (mangler et bedre ord) er mulig, desktopen kan være spesialtilpasset og man kan ha snarveier herfra til Nepal og ørtogfjørti mapper og ikoner. Hvis det ikke er der for en svært god grunn (helst at det gjør deg mer produktiv), kutt det ut!

Utseende

Personlige tips:

• Kun gjennomsiktighet hvis det har en funksjon. Jeg slår av gjennomsiktig menylinje og glorete dock
• Ikke for fargesparkende bakgrunn. Tro det eller ei, men man blir mindre lei av å ha en nøytral bakgrunn på skrivebordet. Et enkelt mønster i noenlunde nøytrale farger er det beste. Noen sier at de som jobber med farger o.l helst skal ha bakgrunnen grå og ikke for mye eyecandy.
• Ikke pøs på med dingsebomser som tar fokus vekk fra det du jobber med. Kalendere, popumeldinger, chat, mail, klokker som alltid synes og lager lyd og errorlyder er støy for øyet og øret. Keep it simple! Har dingsebomsen en produktiv funksjon er det greit, hvis ikke kan du heller hente dette frem ved behov.
• Ha "alt" du skal bruke tilgjengelig i "fingerspissene" dine (via snarveier eller helst tastatursnarveier).
• Bruk rett verktøy til rett jobben. Jo mer du må rote rundt for å finne funksjonalitet, jo mer kaster du bort tiden din. Rett verktøy kan være rett maskin, rett OS og/eller rett programvare. F.eks kan Adobe Photoshop gjøre veldig mye, men hvor mye utnytter du - og er du mindre produktiv i et annet program som kanskje ikke kan like mye, men som gjør 99,9% av det du er ute etter? Utrolig mange penger brukes hvert år på datautstyr og programvare som folk ikke kan bruke. Og utrolig mye tid brukes på å få ting til å funke i stedet for å fokusere på det man faktisk skal gjøre.
• Unngå rot så mye som mulig. Rot på dataen er som rot hjemme. Det kan funke for noe, men man blir generelt mindre produktiv at det. Hvis du f.eks må lete etter kniv og gaffel bruker du mer energi og det tar lengre tid før du får i deg mat - sånn er det bare.

Men: Kan du forbedre produktiviteten - gjør det som måtte passe deg! Alt er mulig.

Eksempel på desktop - klikk for stor versjon

PS: Verktøy for å endre tonnevis av innstillinger på MacOSX: http://secrets.blacktree.com/

Finn det du leter etter - kjapt

Organisering er viktig, men også en god søkemotor kan være gull verd.

1) Organisering: Dagens harddisker er enorme og organisering er viktig - men egentlig nokså enkelt. Det er ikke sikkert skillene alltid er så klare i dataverdenen, men ikke vær redd for å sortere, bruke mapper og å lage et system som fungerer for deg - gjerne som rom i et hus. Alle "maskiner" i dag organiserer stort sett ting for deg og har mange "forslag" - bruk det aktivt! Det værste jeg vet er folk som lagrer alt på skrivebordet.

2) Metadata: Dette punktet blir stadig viktigere. Ett eksempel på viktig metadata for meg er bildene mine. Jeg er dessverre litt for dårlig til dette, men bildene mine inneholder informasjon (les: metadata) om når de er tatt, hvor de er tatt, hvem som er på bildet, hvilket kamera som har att bildet og hvilke innstillinger kameraet hadde da bildet ble tatt. F.eks kan jeg tagge alle personer på et bilde og dette gjør at jeg f.eks lett kan finne alle bilder av datteren min ved å søke etter bilder som er tagget med hennes navn. Jeg kan f.eks også søke etter bilder av datteren vår tatt i Frognerparken mellom kl 10 og 16 i juni 2008 i løpet av sekunder. Hvis noe har metadata og kan bruke det, gjør det ofte hverdagen enklere. Men det kan være du må gjøre en manuell jobb innimellom. Gjør du dette i det du f.eks legger inn bilder slipper du senere å gå gjennom tusenvis av bilder. Jeg har ikke gjort det og jeg angrer.

3) Søkemotorer: Men dagens kompleksitet trenger man noen ganger hjelp. Hvor var det du leste oppskriften på eplekake, hvor ble den av den pdfen med info fra SAS, eller den mailen der sjefen lovte deg fri neste helg. Spotlight på Mac er nokså kjent, men alt for lite brukt, synes jeg. Denne funksjonen som alltid ligger øverst til høyre på skjermen fungerer som kalkulator, kan starte programmer, søke via google, ordbøker, finne mail, innhold i mail, websider du har besøkt, dokumenter, innhold i dokumenter, fonter, presentasjoner osv osv osv. Spotlight scanner gjennom alle dine dokumenter som lagres på harddisken - i det de blir lagret - websider du er innom (og kan lagre oversikt i opptil ett år), leser gjennom metadata på filmer og musikk osv. En alltid tilgjengelig snarvei og en alltid tilgjengelig meny. Ekstremt god til å starte programmer - og det minimerer behovet snarveier.

Søk etter ordet "Skavlan" via spotlight på Mac. Finner treff på websider jeg har besøkt, dokumenter og mail for å nevne noe.

Lag en tullemappe

At man aktivt bruker maskinen skulle bare mangle. Man laster ned ting, lagrer dokumenter, bilder og tull. Etter hvert kan det bli uoversiktelig. Den enkleste ryddingen jeg vet om er å opprette en mappe som jeg f.eks kaller "tmp", eller hvis det er filer på desktopen "gammel desktop" e.l. Så ser jeg kjapt gjennom filene som roter det til og flytter alle som jeg ikke umiddelbart kaster inn i denne mappen. Kanskje jeg oppbevarer mappen noen dager/uker, men skal jeg rydde eller kaste ting, så forsvinner den i søpla. Var det noe der du burde tatt vare på og som du kastet? Da tok du ikke vare på det fra første stund. Og så er jo jeg en av de som har backup da, så alt er nok ikke tapt likevel - se lengre ned.

Et annet tips: Kast ting som du garantert skal kaste i søpla med en gang - og slett søpla umiddelbart. Ikke la ting ligge der i ukesvis. Dermed frigjør du plassen på harddisken og ting som uansett er søppel forsvinner.

Les også om digitalt søppel her: http://dagtore.blogspot.com/2009/05/digitalt-sppel.html

Bruk tastatursnarveier

Dette sparer du mye tid på, det effektiviserer hverdagen og gjør deg fantastisk mye mer produktiv. Og som en bonus forhindrer det kanskje musesyke? Alt for lite brukt og fokusert på når man legger til rette for IT som arbeidsverktøy. Fordelen med Mac er at den er svært konsekvent, at så mange snarveier går igjen i så mange programmer og at mange snarveier har vært med siden 80-tallet. Jeg bruker musa jeg også, selvsagt - det kommer litt an på hva jeg skal gjøre - men teoretisk kan jeg jobbe så og si uten og det er rett og slett så mye mer effektivt i mange tilfeller at det ikke er noe å tenke over engang. Husk også at du kan programmere/reprogrammere og skru på mange snarveier hvis du ikke er 100% fornøyd. På Mac gjør du dette via system prefs-->keyboard.

Ha en maskin som fungerer

Mitt beste tips for å unngå at alt skjærer seg er: Rydd opp en gang i året. Du skal selvsagt alltid ha en backup av de viktigste filene dine (et langt tema i seg selv og jeg kommer litt inn på det nederst i dette innlegget), og denne skal du bruke aktivt en gang i året. Da er mitt tips at du sletter hele harddsiken fullstendig og reinstallerer operativsystemet og basis-programmene fra scratch, installerer ekstra programvare etter behov - gjerne den siste og beste utgaven - og så henter tilbake dine viktigste filer og de tingene du trenger umiddelbart.

Personlig bruker jeg en taktikk med å "bygge på" maskinen etter hvert som behovet melder seg. Selv om jeg sletter hele harddisken er jeg oppe og på nett på en halv time, da med en reinstallert basis-maskin. En halv time senere har jeg så alle brukere og innstillinger rundt dette på plass, antakelig den programvare jeg trenger inntil videre og er i gang med å hente tilbake deler av siste backup. Dette kan godt skje i bakgrunnen, mens jeg er produktiv med noe annet i forgrunnen. Det behøver altså ikke å ta all verdens tid - og enkelte programmer og filer kan kanskje vente en dag eller to. Jeg opplever at jeg ved å gjøre dette årlig fjerner masse gammelt søppel og får en ny og frisk start. Programmene installeres på nytt og får "ferske" innstillinger. Noen programmer man ikke har brukt på lenge forsvinner kanskje i prosessen, og man ser klart og tydelig hva man egentlig trenger av både programvare og dokumenter/filer. Av og til bytter jeg til en nyere maskin eller nyere versjon av operativsystemet i det jeg gjør denne øvelsen...

PS: Et tips for de usikre på Mac er å bruke programmet Carbon Copy Cloner, eller evt SuperDuper og klone harddisken til en ekstern firewiredisk f.eks. Alt, absolutt alt, blir med over og man kan starte fra denne disken hvis man vil og klone tilbake hvis man så ønsker alt tilbake (obs: dette trikset bør man være litt forsiktig med ved bytte av maskin, men fungerer strålende ellers).

Og da er siste punkt: Backup

Backup backup backup. Ta backup - og test gjerne backupen. Og ha en så enkel backup at du gidder å ta backup. Dessuten: husk forskjellen på backup og arkivering. Dersom harddisken ryker NÅ, så skal backupen sørge for at du i hvert fall redder dine viktigste filer og få deg kjapt opp igjen. Arkivering er dog over lengre tid og ikke alltid ting du trenger umiddelbart, men likevel ønsker å ta vare på. Det siste krever nøyere tanke og organsiering. Husk også at filer som lagres over lang tid skal være tilgjengelig senere. Kjøper du ny maskin og ny programvare - vil da filene kunne åpnes?

Mac har Time Machine som er superenkelt og en god backupløsning for hjemmebrukere. Her er en kjapp demo:

Eller les her: http://www.apple.com/macosx/what-is-macosx/time-machine.html

Personlig tips: Bilder og musikk/filmsamlingen, samt en del annet småtteri har blitt så viktig for meg at jeg nå har en ekstern diskenhet bestående av 4 harddisker, hvorav en kan ryke uten at noe av innholdet går tapt. Denne enheten lagrer alt av musikk, film, bilder og en del andre filer, samt at den har en liten del som brukes til TimeMachine-backup (maskinen min tar automatisk backup av alle endringer hver 4. time - opptil 500GB med data. Da slettes det eldste automatisk). Det gir en god sikkerhet mot harddiskfeil og hvis noe skulle ryke, så er jeg rimelig sikret. Men jeg er ikke sikret mot brann eller uheldig sletting av en del av innholdet. Jeg arkiverer derfor i tillegg mesteparten av det samme innholdet til en ekstern harddisk som jeg oppbevarer utenfor huset (jeg tar disken med hjem 4-5 ganger i året og arkiverer alt innhold på nytt for så å frakte den bort igjen). Brenner huset ned mister jeg dermed kanskje 2-3 måneder med innhold, men ikke absolutt alt. Spesielt bilder av barna er viktige for meg.

Her er en demo av en slik dings som jeg har for lagring:

Se opp!

Jeg, kjerringa og datteren vår dro på kino i går (min datters aller første tur på kino). Filmen var "Up" (eller ""se opp" på norsk ) fra Pixar. Vi er store Pixar-fans og det var et naturlig valg :)

Filmen handler om gamle, gretne Carl og den lille gutten Russel som havner i Sør-Amerika på eventyr. Men la oss spole litt tilbake. Filmen begynner nydelig og sart med en ung Carl på 7-8 år som møter jenta Ellie som er omtrent like gammel. Mens Carl er sjenert og forsiktig er Ellie stikk motsatt - eventyrlysten, uredd og positiv. Ellie og Carl får snart et forhold og man ser så små innblikk i deres liv videre. De forelsker seg, gifter seg, bosetter seg, får jobb, prøver å få barn sammen, leser bøker sammen og blir gamle sammen. Hele tiden har Ellie eventyrlysten i behold, der hennes største ønske er å dra til Sør-Amerika og Eventyrfossen, men noe hindrer dem alltid. Carl har konstant dårlig samvittighet for dette, og kjøper flybilletter til Peru som gammel mann. Dessverre dør Ellie før de klarer å reise.

Dette er nydelig fortalt og er rett og slett stor filmkunst. Det bygger opp om Carl som en likanes og normal kar som slett ikke er den grinebiteren han fremstår som senere. For Carl blir etter Ellies bortgang en gammel (og bitter) mann. Rundt huset bygges det store leiligheter og kjøpesentre og det er kun Carl og Ellies hus som står igjen.

Russel, en liten speider-gutt, entrer så Carls liv og vil gjerne hjelpe han med alt mulig, slik at han kan få et siste merke på beltet sitt. Carl vil ikke ha hjelp, men sender gutten ut på et oppdrag for å bli kvitt han. Og i det Carl bestemmer seg for å fly til Sør-Amerika i huset sitt for å hedre Ellies drøm (og for å slippe unna gamlehjemmet) har Russel ved en feiltakelse havnet på terrassen til Carl. Han må dermed bli med.

Resten av historien er det ingen vits å grave seg ned i her - det er bare å se selv. Historien er full av varme og kjærlighet, er som vanlig fantastisk animert og personene er fulle av liv. Det er også noe metaforisk å se en gammel mann dra huset sitt etter seg. Hvis jeg skal si noe negativt er det at historien innimellom er veldig dramatisk og "voksen" (fint for voksne, men noe treigt for barn), og at jeg personlig finner en del ting nokså tullete i Sør-Amerika. Det er litt vanskelig å sette fingerer på det, men det blir litt småmasete og siden deler av filmen er så voksen og "seriøs", kan noe av animasjonen innimellom bli veldig barnslig og slapstick-aktig.

Pixar er fortsatt mestere i sin sjanger, og selv med negative ting i filmen, så leverer de varene og vel så det. Filmen har fine ting for både barn og voksne - og inneholder som sagt en varm, underliggende historie om kjærlighet som er veldig bra portrettert. Innimellom er det mye action. Datteren min hylte "Neeeei!" under den mest dramatiske scenen og var meget engasjert. Mer enn godkjent (som vanlig). Jeg gir filmen en (svak) femmer på terningkast.

Smør

I dag var det mitt ansvar å få ungene opp og levert i barnehagen. Kona dro på jobb før jeg sto opp og ungene våknet etter meg igjen. Ærlig talt tok jeg det ganske rolig. Ungene stelles, de ser på TV og spiser litt, mens jeg ser over bager, spiser selv og tar en kopp te. Og så stikker jeg opp i andre etasje på badet for en liten dotur og litt pussing av tennene mine - kanskje 4-5 minutter. Jeg hører barna le nede i første, men ingen alarmerende lyder, eller enda værre - stillhet.

Da jeg kommer ned gliser treåringen sitt største glis og viser meg hendene sine - som er fulle av smør. Det er store fingermerker på bordet av smør også. Så ser jeg ettåringen som tusler rundt glad og fornøyd. Han har smør fra toppen av hodet, nedover nakken og til rompa. Og i tillegg har han bæsja som bare juling.

God morgen, sier bare jeg.

PS: Jeg vurderte å hente kameraet for å forevige øyeblikket, men ble egentlig så oppgitt at jeg ikke gjorde det. Jeg stuet heller ungene opp på badet der vi måtte vaske og skifte mesteparten av klærne. Og jeg kom på jobb kl 0945...

BlackSheeps rocker

Blacksheeps, Foto av Kjetil Ree under Creative Commons-lisens

Melodi Grand Prix Jr er ikke akkurat arenaen for å oppdage et nytt band eller talenter som man får klokketro på i fremtiden. Men i fjor skjedde det med BlackSheeps og låten Oro jaska, Beana. Barnslig og naiv, men låten hadde trøkk og ikke minst var den fengende. En av de tingene som slo meg var at vokalisten, Agnete Johnsen, både hadde en enorm stemme og en ekstrem scenesjarm. Dette var altså en utrenet 13 år gammel amatør fra et lite sted i Finnmark. Da Oro Jaska Beana dukket opp på iTunes var jeg faktisk en av de som kjøpte den. Tanken var at det var artig å eie den for ettertiden og litt kult å kanskje tilfeldig i ny og ne komme over den på iPoden.

Jeg hadde egentlig ikke trodd det skulle komme noe mer så kjapt. Gruppa hadde talent, javel - og spesielt Agnete - men for å være ærlig så jeg ikke for meg at de skulle klare å produsere noe av interesse mens de fortsatt var unge og fortsatt var The Blacksheeps. Jeg tok heldigvis feil.

10. Oktober kom debutalbumet og det til god kritikk i flere aviser. Det var egentlig det som først fanget min interesse. Seriøse anmeldere som gir et slikt album terningkast 5. Hva var dette for noe? Etter en kjapp sjekk på iTunes uten å rynke på nesen kjøpte jeg albumet. Jeg ble raskt veldig imponert. Gruppen som nå har vokst til å bli hele 15-16 år gamle lager oppdatert garasjerock med punkete undertoner. Det låter frisk og med ungdommelig energi - og syngingen foregår både på samisk, norsk og engelsk - og i noen låter blander de sammen. Albumet er dermed også ikke så forutsigbart og mange av låtene er veldig sterke for seg selv. Coverlåtene de har er også veldig sterke, spesielt den live-fremførte, akustiske Gold Lion (Yeah Yeah Yeahs). Musikerne i bakgrunnen holder kanskje ikke mer i denne låten enn til en toer på ternigkast, men låta og Agnete Johnsens fremføring er en sekser på terninkast. Innimellom er det til å få gåsehud av. Vi snakker altså fortsatt om en gruppe som har MgPjr-stempelet på seg. Det bør man snarest glemme.

Jeg ble som sagt imponert. Fortsatt er det stemmen til Agnete Johnsen som er det store trekkplasteret, men energi, glød og rett frem rock representerer hele plata. Tekstene er i noen tilfeller litt enkle og naive, så også musikken, men det viktigste er at mange av låtene fenger og rocker. Og til å være et debutalbum til noen på 15 år lover dette veldig godt. Jeg tror kanskje man kan si: årets debutalbum?

Nynner i hvert fall på No milk Today, Gold Lion, Edwin og Oro Jaska Beana og synes albumet uten problem fortjener 80kr på iTunes.