Se opp!

Jeg, kjerringa og datteren vår dro på kino i går (min datters aller første tur på kino). Filmen var "Up" (eller ""se opp" på norsk ) fra Pixar. Vi er store Pixar-fans og det var et naturlig valg :)

Filmen handler om gamle, gretne Carl og den lille gutten Russel som havner i Sør-Amerika på eventyr. Men la oss spole litt tilbake. Filmen begynner nydelig og sart med en ung Carl på 7-8 år som møter jenta Ellie som er omtrent like gammel. Mens Carl er sjenert og forsiktig er Ellie stikk motsatt - eventyrlysten, uredd og positiv. Ellie og Carl får snart et forhold og man ser så små innblikk i deres liv videre. De forelsker seg, gifter seg, bosetter seg, får jobb, prøver å få barn sammen, leser bøker sammen og blir gamle sammen. Hele tiden har Ellie eventyrlysten i behold, der hennes største ønske er å dra til Sør-Amerika og Eventyrfossen, men noe hindrer dem alltid. Carl har konstant dårlig samvittighet for dette, og kjøper flybilletter til Peru som gammel mann. Dessverre dør Ellie før de klarer å reise.

Dette er nydelig fortalt og er rett og slett stor filmkunst. Det bygger opp om Carl som en likanes og normal kar som slett ikke er den grinebiteren han fremstår som senere. For Carl blir etter Ellies bortgang en gammel (og bitter) mann. Rundt huset bygges det store leiligheter og kjøpesentre og det er kun Carl og Ellies hus som står igjen.

Russel, en liten speider-gutt, entrer så Carls liv og vil gjerne hjelpe han med alt mulig, slik at han kan få et siste merke på beltet sitt. Carl vil ikke ha hjelp, men sender gutten ut på et oppdrag for å bli kvitt han. Og i det Carl bestemmer seg for å fly til Sør-Amerika i huset sitt for å hedre Ellies drøm (og for å slippe unna gamlehjemmet) har Russel ved en feiltakelse havnet på terrassen til Carl. Han må dermed bli med.

Resten av historien er det ingen vits å grave seg ned i her - det er bare å se selv. Historien er full av varme og kjærlighet, er som vanlig fantastisk animert og personene er fulle av liv. Det er også noe metaforisk å se en gammel mann dra huset sitt etter seg. Hvis jeg skal si noe negativt er det at historien innimellom er veldig dramatisk og "voksen" (fint for voksne, men noe treigt for barn), og at jeg personlig finner en del ting nokså tullete i Sør-Amerika. Det er litt vanskelig å sette fingerer på det, men det blir litt småmasete og siden deler av filmen er så voksen og "seriøs", kan noe av animasjonen innimellom bli veldig barnslig og slapstick-aktig.

Pixar er fortsatt mestere i sin sjanger, og selv med negative ting i filmen, så leverer de varene og vel så det. Filmen har fine ting for både barn og voksne - og inneholder som sagt en varm, underliggende historie om kjærlighet som er veldig bra portrettert. Innimellom er det mye action. Datteren min hylte "Neeeei!" under den mest dramatiske scenen og var meget engasjert. Mer enn godkjent (som vanlig). Jeg gir filmen en (svak) femmer på terningkast.

Smør

I dag var det mitt ansvar å få ungene opp og levert i barnehagen. Kona dro på jobb før jeg sto opp og ungene våknet etter meg igjen. Ærlig talt tok jeg det ganske rolig. Ungene stelles, de ser på TV og spiser litt, mens jeg ser over bager, spiser selv og tar en kopp te. Og så stikker jeg opp i andre etasje på badet for en liten dotur og litt pussing av tennene mine - kanskje 4-5 minutter. Jeg hører barna le nede i første, men ingen alarmerende lyder, eller enda værre - stillhet.

Da jeg kommer ned gliser treåringen sitt største glis og viser meg hendene sine - som er fulle av smør. Det er store fingermerker på bordet av smør også. Så ser jeg ettåringen som tusler rundt glad og fornøyd. Han har smør fra toppen av hodet, nedover nakken og til rompa. Og i tillegg har han bæsja som bare juling.

God morgen, sier bare jeg.

PS: Jeg vurderte å hente kameraet for å forevige øyeblikket, men ble egentlig så oppgitt at jeg ikke gjorde det. Jeg stuet heller ungene opp på badet der vi måtte vaske og skifte mesteparten av klærne. Og jeg kom på jobb kl 0945...

BlackSheeps rocker

Blacksheeps, Foto av Kjetil Ree under Creative Commons-lisens

Melodi Grand Prix Jr er ikke akkurat arenaen for å oppdage et nytt band eller talenter som man får klokketro på i fremtiden. Men i fjor skjedde det med BlackSheeps og låten Oro jaska, Beana. Barnslig og naiv, men låten hadde trøkk og ikke minst var den fengende. En av de tingene som slo meg var at vokalisten, Agnete Johnsen, både hadde en enorm stemme og en ekstrem scenesjarm. Dette var altså en utrenet 13 år gammel amatør fra et lite sted i Finnmark. Da Oro Jaska Beana dukket opp på iTunes var jeg faktisk en av de som kjøpte den. Tanken var at det var artig å eie den for ettertiden og litt kult å kanskje tilfeldig i ny og ne komme over den på iPoden.

Jeg hadde egentlig ikke trodd det skulle komme noe mer så kjapt. Gruppa hadde talent, javel - og spesielt Agnete - men for å være ærlig så jeg ikke for meg at de skulle klare å produsere noe av interesse mens de fortsatt var unge og fortsatt var The Blacksheeps. Jeg tok heldigvis feil.

10. Oktober kom debutalbumet og det til god kritikk i flere aviser. Det var egentlig det som først fanget min interesse. Seriøse anmeldere som gir et slikt album terningkast 5. Hva var dette for noe? Etter en kjapp sjekk på iTunes uten å rynke på nesen kjøpte jeg albumet. Jeg ble raskt veldig imponert. Gruppen som nå har vokst til å bli hele 15-16 år gamle lager oppdatert garasjerock med punkete undertoner. Det låter frisk og med ungdommelig energi - og syngingen foregår både på samisk, norsk og engelsk - og i noen låter blander de sammen. Albumet er dermed også ikke så forutsigbart og mange av låtene er veldig sterke for seg selv. Coverlåtene de har er også veldig sterke, spesielt den live-fremførte, akustiske Gold Lion (Yeah Yeah Yeahs). Musikerne i bakgrunnen holder kanskje ikke mer i denne låten enn til en toer på ternigkast, men låta og Agnete Johnsens fremføring er en sekser på terninkast. Innimellom er det til å få gåsehud av. Vi snakker altså fortsatt om en gruppe som har MgPjr-stempelet på seg. Det bør man snarest glemme.

Jeg ble som sagt imponert. Fortsatt er det stemmen til Agnete Johnsen som er det store trekkplasteret, men energi, glød og rett frem rock representerer hele plata. Tekstene er i noen tilfeller litt enkle og naive, så også musikken, men det viktigste er at mange av låtene fenger og rocker. Og til å være et debutalbum til noen på 15 år lover dette veldig godt. Jeg tror kanskje man kan si: årets debutalbum?

Nynner i hvert fall på No milk Today, Gold Lion, Edwin og Oro Jaska Beana og synes albumet uten problem fortjener 80kr på iTunes.

Logitech Harmony One

Har lenge syntes ørtogfjørti fjernkontroller har vært slitsomt, og har derfor ønsket meg en universal-kontroll som kan styre "alt" i huset. Har hørt mye positivt om Logitechs Harmony-serie og fikk plutselig en (Logitech Harmony One) i gave av kona - tror det var til bursdagen min for et år siden.

Installering og oppsett

Installering av programvare for å styre den er rimelig rett frem. Dog programvare som følger med på CD er litt eldre enn den som ligger på nett. Jeg laster ned fra nettet.

Selve oppsettet av fjernkontrollen er tilsynelatende enkelt, men Logitech har gjort det vanskeligere enn de strengt tatt må etter min mening. I utganspunktet er det enkelt: Velg hvilke enheter du ønsker å styre og velg hvordan du vil styre dem. Jeg synes dog ikke det er 100% intuitivt hvordan man bør eller skal kontrollere disse enhetene for å få mest mulig ut av dem. Jeg kunne også tenkt meg å hatt en finger med i spillet om hvordan touch-skjermen skulle se ut og hvilke valg man der skulle ha. Det kule(ste) med Harmony er at du kan programmere flere ting/enheter til å samarbeide og skje i rekkefølge - eks

1. Skru på TVn
2. Skru på DVD-spilleren
3. Sett TV til inngang HDMI2
4. Velg play på DVDen

- den type ting.

Listen over enheter som støttes er uendelig lang. Man kan også programmere inn ukjente fjernkontroller via en lærefunksjon, noe som er sykt bra. Men jeg fant alle enhetene jeg ville fjernstyre (untatt TV-dekoderen som jeg måtte halvt gjette meg til) og alt var så langt ok. Jeg fikk ikke CD-spilleren og forsterkeren til å fungere (de vil rett og slett ikke og lærefunksjonen funker ikke i mitt tilfelle). Det var dessuten tilsynelatende litt småfeil i noen sekvenser som jeg hadde programmert. Litt reprogrammering hjalp litt. Og det er fortsatt noen fallgruver. Jeg vil fremheve tre ting:

1. Sekvenser av ting man har programmert kan feile. Plutselig hopper kontrollen over et steg, eller ting avbrytes fordi du har trykket på en knapp.
2. Dernest er det at fjernkontrollen ikke skjønner om ting allerede er slått av eller på og ting som allerede er påslått blir dermed avslått når du egentlig ønsker å hoppe over dette steget.
3. Tilslutt er det at sekvenser kan ta litt for lang tid. Ting slåes på i rekkefølge, så har du 4-5 steg kan det ta så mye som 10-15 sekunder før steg 4 kjøres. Og da må du holde fjernkontrollen rettet mot enheten i så mye som 20 sekunder.

Det er del av kontrollen som hjelper mye, og det er help-knappen. Ved "feil" kan man trykke på denne knappen og fjernkontrollen hjelper deg å få ting slik du vil ha det ved å spørre f.eks om TVn står på, om inngangen er satt til HDMI2 e.l osv osv. Uten dette hadde det vært håpløst.

Jeg vil si at kontrollen generelt fungerer ganske bra og at den gjør jobben. Det er bare det at den ikke gjør det så eminent at jeg har lagt bort mine gamle kontroller for godt. Den er heller ikke god nok til at min svigerforeldre klarer å bruke den når de er på besøk. Altså faller vitsen bort. Dette har med andre ord ikke vært en slik revolusjon jeg hadde håpet - dessverre.

Logitech er snille

Og plutselig en dag sto jeg der, med en kopp melk, et barn som skrek og klamret seg fast i skuldra mi og en fjernkontroll et eller annet sted i en eller annen hånd. Det går som det må gå. Den faller i gulvet og displayet knuses. Ikke sånn fullstendig, men det blir hvitt og sort og man kan ikke se hva som står der - ikke i det hele tatt. Men den funker! Og sånn går dagene - egentlig ganske lenge.

Så en dag bestemmer vi oss for å sjekke om det er mulig å få den reparert og vi får et servicenummer fra leverandøren vi kjøpte hos (psdata.no). Under en uke senere har vi fått tilsendt en ny fjernkontroll uten noen mer spørsmål eller betaling. Kanonbra service!

En annen fordel er at alle mine innstillinger til fjernkontrollen er lagret online hos Logitech, så jeg logger på, plugger kontrollen inn i min USB-port og vips, å har jeg satt den opp identisk med den forrige. Snasent.

Konklusjon

I det hele tatt har Logitech gjort et godt stykke arbeid - men de har etter min mening ikke kommet helt i mål. Jeg tror jeg beholder mine gamle kontroller litt til.

SnowLeopard - So far So good

SnowLeopard (SL) er ca en måned gammel og her er et kjapp oppsummering av den første måneden. Her er noen av mine observasjoner ("out of the top of my head"):

• Apple sier det er NULL nye features i SL. Det er nok en sannhet med STORE modifikasjoner. QuickTime X, Exchange-støtte og 64-bit OS er en del av det som er nytt - kanskje mer underliggende teknologier enn features - men like fullt nyheter. Og det er selvsagt mange andre ting når det er et nytt OS vi snakker om, men hvis vi skal ta noe med oss fra Apples pr er det "...a better Leopard". Raskere, bedre, mer raffinert og masse småtteri som er forbedret i alle krinker og kroker. Ingen revolusjon, men mer en evolusjon.
• Apple sier at "alt" nå er 64-bit, men det er ikke sant. Faktisk shipper Apple SL som 32-bit OS inntil videre (bortsett fra på servere). Man må boote maskiner med 6-4 nede eller endre en xml-verdi for at maskinen skal boote i 64-bit modus (for å få 64-bit kjerne og drivere). Grunnen er enkel: det er bedre kompatiblilitet med drivere og programvare i 32-bit modus inntil videre. Apple kan skru på 64-bit modus etter hvert (jeg tipper det først kommer et par patcher og at man slår på 64-bit moduset når 10.6.4/10.6.5 er her?)). Forøvrig er det meste/alt av den medfølgende Apple-programvaren (klargjort for) 64-bit. For normale brukere betyr dette lite. Det man trenger å vite er at SnowLeopard forbereder oss på maskiner og programvare som takler langt mer enn dagens Ram-mengde og at 99,8% av all programvare som funker på Leopard fortsatt fungerer på SnowLeopard.
• Apple har redesignet Services-menyen og forbedret støtten for automatisering og forenkling av repeterende oppgaver i OSet. Services-menyen har også blitt kontekstuell, noe som vil si at den endres utfra hva du gjør. Eksempel: Du ønsker å ha en snarvei som lagrer alle bilder du kommer over som 640x480 i png-format. På 3 klikk har du lagd en automatisk rutine for dette og når du kommer over et hvilket som helst bilde er det bare å høyreklikke, eller gå til services-menyen og velge denne rutinen som da automatisk dukker opp. SL finner automatisk ut at du klikker på et bilde og presenterer de valgene du måtte ønske rundt bildehåndtering - også de du selv har laget. I et tekstdokument ser du ikke noe til disse valgene, hvis det ikke inneholder bilder da. Forr oss som diller med sånt er dette mye ryddigere og enklere.
• OSet føles *mye* raskere (jeg har dog ikke målt selv). Jeg har dog sett (GeekBench/XBench?) tester som viser SnowLeopard som *svært* konkurransedyktig, spesielt i 64-bit modus - også med tanke på Windows7 som det banker i 64-bit-modus. Jeg fant dog ikke testene igjen i farta.
• Safari 4 i SL er svært rask, kanskje den raskeste webleseren jeg har prøvd, og jeg har så langt ikke møtt noen websider som har skapt problemer (jaja, bortsett fra websider designet for IE6/Windows, f.eks på jobb).
• De enste krasjene jeg har hatt på SL er iCal, Adress Book eller Mail i det jeg logger inn på jobb og den første syncen med Exchange skal finne sted (jeg starter automatisk en haug med programmer og tjenester ved login). Da går ofte et av programmene ned, men det er bare å starte det aktuelle programmet igjen for å få alt til å funke. I løpet av en arbeidsdag er alt uproblematisk og jeg opplever OS og programvare som ekstremt stabilt.
• SL har fått sin første "patch" allerede - 10.6.1 - som var på bare 10MB.
• Expose-funksjonen i docken er en av de nye tingene jeg liker svært godt.
• Apple har fortsatt ikke norsk stavekontroll i OSet, men SL støtter ordbøkene til OpenOffice, Last ned og legg disse på plass i /Library/Spelling og du har norsk/nynorsk stavekontroll i OSet.
• Mindre, lettere, bedre, raskere.

I det hele tatt er SnowLeopard en veldig bra plattform å bygge videre på og det er sjelden jeg har vært så positivt til en 1.0-versjon av et operativsystem. Både 10.4 Tiger og 10.5 Leopard trengte 4-6mnder med diverse "servicepacks" og oppdateringer før de nådde et slikt nivå. Og for det meste er det vanskelig å markedsføre SnowLeopard som noe stort og nytt, men faktum er at absolutt alle deler er forbedret, det er bare for normale folk vanskelig å legge merke til det. Som et eksempel på det siste kan jeg vise til en historie om hvordan backup-funksjonen "TimeMachine" mot en trådløs "Time Capsule" er optimalisert i SnowLeopard:

Apple har optimalisert filsjekken slik at den går fortere, optimalisert nettverkstrafikk på trådfast og trådløst nett, optimalisert programvaren og rekompilert den, optimalisert indeksering osv. Altså ikke bare sett på en enkel del, men forbedret alle aspekter ved en operasjon. For deg og meg fungerer tjenesten som den gjorde i Leopard - den har bare "plutselig" blitt 40-50% raskere.

Alt i alt virker altså alt svært bra. Og som sagt tror jeg SL er en ypperlig plattform for en videreføring - se f.eks min post om Apples neste OS: http://dagtore.blogspot.com/2009/09/apples-neste-os.html

SnowLeopard kan altså trygt anbefales.

:)

Neste steg er touch-teknologi

I et intervju nylig snakket Steve Jobs om at Apple har store ting på vei.

- Det er visse ting jeg fokuserer mye på akkurat. En siste finpuss. Nei, jeg tror ikke vi kommer til å snuble i det hele tatt. Vi har noen skikkelig bra ting på vei. (via ITAvisen)

Fremtiden vil vise nøyaktig hva han egentlig snakket om, men jeg tror jeg vet litt om neste steg innenfor "PC-verdenen" - og det ser ut som om touch-teknologien snart er moden.

Mobiler viser plutselig vei

Hvordan man ser dette er at mobiltelefonene nå har begynt å revolusjonere det bærbare markedet. Foreløpig kan man dele "Pcer" inn i stasjonære, bærbare og jeg mener også lomme-PCer bør være med (jeg hater ordet "smartphone", dette er PCer som får plass i lomma og de første smartphones var ikke særlig smarte). Man ser også at brukergrensesnittet i det siste både er utrolig lett å bruke og gir mange kule brukesområder. De mest innovative i så måte pr i dag er Apple og Google, som tross svært mange likeheter har litt forskjelig filosofi, om man skal si det sånn. Jada, Microsoft kan også komme utover, da Windows7 vil inneholde teknologi for touch og fordi Microsoft Surface virker som en artig ting som etter hvert kan få mange varianter.

• Apple kjører på en relativt lukket plattform med sin iPhone, med stor grad av kontroll over hardware og software/OS. De har full kontroll over programvaren som selges og stopper upassende programvare. De kan også trekke tilbake programvare som allerede er solgt. Noen hevder kontrollen og reglene er for harde, andre sier det gjør at kvaliteten på det som finnes for iPhone er svært god. Apple godkjenner dog 98% av alle Apps som sendes inn innen en uke og salget har vært en kanonsuksess. Det finnes pr i dag over 75000 programmer til iPhone.
• Google satser for tiden på 2 OS som kan være aktuelle for både "mobiler" og "PCer" - Android og ChromeOS. Begge deler er open source og "alle" kan dermed se innholdet og være med på utvikle dette. Jeg kjenner ikke til at Google egentlig har noen restriksjoner på hva disse OSene kan kjøre eller gjøre og Googles filosofi er å være svært åpne. Dette gir en utrolig fleksibilitet, både i utseende, bruk og valg av programvare. Det negative er at det for noen kan bli vanskeligere å bruke telefonen, mer rot og at visse ting kan slippe inn med dårlig kvalitet. Google blir av mange regnet som den eneste reelle konkurrenten til iPhone når det gjelder brukervennlighet og touch-teknologi i skrivende stund.

Salg

Ser man f.eks på Apple selger de mer enn dobbelt så mange iPhone som Macintosher pr kvartal (forskjellen vil kanskje øke kraftig fremover i iPhones favær). Og sammenligher man f.eks antall Macer solgt med hva Nokia selger av mobiler tror jeg Nokia selger 20 ganger så mange mobiler som Apple selger Macer pr kvartal.

I Apples tilfelle er det også en fordel at de allerede har 75000 programmer som er tilpasset touch og iPhoneOS. De har også hatt såpass bra kvaliteskontroll på det de har gjort at det er en veldig god, sikker og brukervennlig plattform å bygge videre på. Det er ingen tvil om at de tjener svært gode penger på iPhone og iPod-markedet. Google og andre kommer helt garantert til å fortsette de også, men det vel bare sunt?

Tablet e.l på vei

Slik jeg ser det er det Tablet på vei fra Apple, enten basert på iPhoneOS eller direkte på MacOSX. Uansett hva man velger er over 90% av koden i iPhoneOS lik med den i MacOSX, så det ene vil dra nytte av det andre og vice versa. Jeg tror Apple kan revolusjonere bransjen med dette, på samme måte som iPod gjorde det for musikk. Ikke fordi de var først, ikke fordi de hadde flest features på papiret, men fordi de kan tilby den beste pakken.

Hvorfor nå

• App Store med 75 000 programmer, snart 2 milliarder nedlastinger og som fortsatt er i startgropen. En svært god programvarebutikk med en modell som fungerer. Mange utviklerere har tjent gode penger på dette og det er derfor et attraktivt marked.
• iTunes Store rett i boksen med muliget for å kjøpe musikk og film m.m. iTunes er verdens største musikkbutikk pr dags dato.
• Kanksje det beste brukergrensesnittet i verden mht respons og bruk og hvordan man forventer at noe man tar på responderer. Tar man hardt tak i noe og drar det fort nedover og slipper så går det fort og bruker lang tid på å stoppe. Drar man sakte går det sakte og stopper fort. Den type ting og detaljer. Mulig Android kan være like bra, men neppe bedre pr i dag. Andre lommePCer og touch-teknologier er (langt) bak.
• Allerede svært god web og mailmulighet - så vidt jeg vet de beste i verden på lommePcer på dette området.
• En iPhone er allerede i dag en multifunksjonsdings. Musikk, film, web, mail, chat, ringe, sms, mms, kamera, spill og så alle de fantastiske muligheter alle appene gir. Det er bare å bygge videre på dette.
• Det slår glatt "lesebrett" ala Kindle fordi den har en bedre skjerm, fordi det har eminent multitouch, det støtter mange flere formater og fordi man via App Store kan ha abbonnementer.
• Apple kan design. Kommer det en slik dings vil den nok være sexy og være smart designet i alle ledd. Design er ikke bare utseende, men også hardware knyttet opp mot software. Apple har alle fordeler her.
• Forhåpentligvis vil en slik dings ha bedre batteritid enn f.eks en bærbar. Jeg synes man bør kunne forvente at en "bærbar" varer en hel arbeidsdag og kanskje litt til. 12 timer er kanskje innen rekkevidde?
• Svært mye kan gjøre i software og man trenger som oftest bare å gjøre en programvareoppdatering for å fikse noe. Med rett hardware kommer man langt - det har Apple bevist med iPhone. Fortsatt fungerer førstegenerajons iPhone 100% med det siste og beste - og de selv om de nyere telefonene har bedre hardware og en del nye funksjoner er designet nesten uendret og de "gamle" iPhone kjører samme OS og programvare som de aller nyeste versjonene.
• Alltid på-PC. Restart og avslåing av "PCer" bør bli en saga blott i 2009/2010. Bør kun skje ved store oppdateringer og spesielle anledninger.
• Touch er mer intuitivt å bruke. Mange flere vil kunne bruke en PC hvis den før touch.
• De trådløse (og de trådfaste) nett er nå moden for dette. Trådløse soner finnes overalt og 3G/Edge og annen teknologi sikrer at man alltid er online.

Jeg ser altså tiden som snart moden og jeg tipper Apple kommer med dette innen ett år. Det er dog ikke sånn at jeg tror "PCen" i tradisjonell forstand forsvinner med det aller første eller at vanlige tastatur nå skal bli borte. Men jo mer jeg tenker på touch, jo mer ser jeg dette som den naturlige evolusjon videre.

Jeg ville i hvert fall heller ha en liten tablet enn en bærbar maskin. Hva med deg?

Platekompaniet strøyk til eksamen

Testet nettopp å bestille en film og to spill (altså fysiske varer) fra platekompaniet på nett. Jeg har ikke brukt denne tjenesten før, da Oslo City ligger "et steinkast" unna. Men nå ville jeg bare ha varene i postkassa på et par dager. Det både ser jo enkelt ut og er ganske enkelt. Man går inn på platekompaniet.no, sjekker en vare og bestiller som man ville gjort i en hvilken som helst nettbutikk.

Platekompaniet sier klart fra om varen er på lager eller ikke. Informasjonen sier at varer normalt sendes som A-post og at det tar 1-3 dager før varen er på plass hos deg. So far so good. Altså "godtar" jeg at det tar 3 dager fra bestilling til varen er i postkassa. Dvs f.eks bestilling mandag, så skal det være levert senest torsdag, absolutt senest fredag. Men onsdag er det jeg forventer.

Jeg opplevde dog det jeg ville kalle "å stryke til eksamen" til 20 i stil:

1. Etter bestilling fikk jeg mail *nesten* med en gang (men ikke umiddelbart) som bekreftet varene jeg hadde bestilt og en antatt leveringstid på 1-5 dager. Det ble så veldig stille.
2. Fire dager senere fikk jeg beskjed om at to av de tre varene jeg hadde bestilt nå hadde blitt sendt. Ingen forklaring på forsinkelsen og i og med at dette er A-post er det jo ikke godt å vite hvor sendingen er - mao intet sporingssystem, sikkerhet e.l.
3. To dager etter mailen om at varene hadde blitt sendt, dukket de opp i postkassen. Dette var altså A-post fra Grünerløkka i Oslo til Grorud i Oslo og burde normalt dukket opp etter en dag. Men greit nok.
4. Det gikk to dager til før jeg fikk en ny mail om at siste vare hadde blitt sendt. Samme som sist - bare en beskjed om at varene var sendt.
5. Fire dager etter siste mailen fra platekompaniet mailet jeg kundeservice og sa jeg fortsatt ikke hadde mottatt varene (husk: A-post innenfor Oslo). Jeg poengterte at dette var varer de sa de hadde på lager (og dette er relativt populære spill og en helt vanlig DVD som "alle" butikker har) og at det skulle sendes som A-post. Jeg var veldig rolig og spurte rett og slett etter en løsning.
6. Jeg fikk ikke svar fra kundeservice før etter ca 24 timer - men da hadde DVDen i mellomtiden dukket opp i postkassa. Den hadde brukt fem dager som A-post fra Grünerløkka til Grorud.

Konklusjon: Det kan ta flere uker å få varer som er på lager levert fra Grünerløkka til Grorud om man bestiller fra platekompaniet :)

Det er ikke sikkert alt er platekompaniets feil - og posten har jeg ekstremt lite tiltro til - men informasjon, kundebehandling og service når ikke opp til godkjent i 2009 hvis dette er standarden. Som en liten sammenligning bestilte jeg en PS3 fra elkjøp. Elkjøp behandlet ordren raskere, hadde full kontroll på hvor lang tid det ville ta (stemte på en prikk), pakkesporing via posten, varsling via epost og en enkel avhakning for sms-varsling hvis man ville når pakken sto klar på postkontoret. Det tok dessuten 3 dager å sende pakken til meg (jeg vet ikke hvorfra, men tror det var fra Lørenskog), men altså opptil 5 dager å sende et brev som A-post (innenfor Oslo). Jeg kunne i hvert fall ikke se noe B-merke på konvolutten...

Når man sammenligner platekompaniet med utenlandske butikker som klarer å sende samme varen på kortere tid til en billigere penge, så er det så man begynner å lure. Hadde servicen og leveringen vært bra, så kunne man kanskje forsvart prisen - men nei, det kan man altså ikke. Enda verre blir det når man ser hva man kan få online av musikk og film illegalt. Jeg har personlig ikke noe problem med å betale en viss pris for varene jeg kjøper, men jeg forventer at det skal være enkelt og smertefritt å være kunde. Det var det etter min mening ikke her.

Du er herved advart