Australia - en kake av en film

Fredag slappet vi av med snop og film. Kona fikk velge denne gangen - og det ble filmen Australia. Filmen virker veldig klisjéaktig og litt som en onsdagsfilm på TVNorge, men siden det er Baz Luhrmann som har skrevet manus og regisssert filmen regnet vi med at den kom til å være litt annerledes. Baz har en unik visuell sans og stil og er kjent for å male store følelser på lerretet. Forrige gang var det filmen Moulin Rouge - med Nicole Kidman (og Ewan McGregor) i hovedrollen(e). Denne gangen er det Nicole og Wolverine - eeh Hugh Jackman som har hovedrollene.

Filmen er mest sannsynlig inspirert av gamle (og gode?) filmer som "tatt av vinden", "giganten" og lignende episke dramaer, og er svært romantisk og grandios. Baz maler hovedlinjene med bred pensel - mye følelser, drama og kjærlighet. Egentlig er historien veldig enkel og klassisk og kan forklares slik: Pen dame møter pen mann og de forelsker seg (hum -- var det ikke samme tema i Romeo og Juliet og i Moulin Rouge? Strictly Ballroom, som var Baz første film, har jeg ikke sett annet enn et par klipp fra.)

Men dette er altså bare essensen av det. Baz krydrer filmene sine med en utsøkt visuell sans som gjør at det alltid er en fryd å se på. Og rundt hovedhistorien tvinnes det en tråd av annet drama - og vi kan nevne i fleng - rasespørsmål og behandlingen de innfødte får/fikk av "hvite", andre verdenskrig, Australias villmark, hevngjerrighet, drukning, adoptivbarn, kvegdrift/vill vest - og ikke minst det å slå seg ned og det å finne kjærligheten - og sikkert mye mer.

Filmen er vel egentlig delt inn i tre akter. 1) Damen kommer til Australia og finner seg (ikke) til rette. 2) De driver kveget til havet og må gå gjennom mange prøvelser og 3) Andre verdenskrig. Det er en klar rød tråd gjennom det hele, spesielt via birollene. Jeg må fremheve den talentfulle Brandon Walters som spiller den lille gutten Nullah. For selv om skuespillet er bra blandt alle hovedrollene, (kanskje med unntak av Nicole Kidman som ikke klarer å fylle rollen mer enn 90%), er det birollene som gir filmen den ekstra sårt tiltrengte dimensjonen - og denne Nullah-karakteren har i så måte en stor birolle.

Som sagt er det mye drama og en svært episk film. Og episke filmer har en tendens til å bli lange. Så også denne som er 165 minutter totalt. Jeg vet ikke om jeg vil si den var for lang, men det ble veldig mye drama som skulle pakkes inn på disse minuttene. For å dra en sammenligning med filmen "Titanic": det er liksom ikke nok at skipet synker. Nei, hovedpersonen må være låst til et rør under vann og noen må jakte på han med en pistol i tillegg.

Jeg tok meg likevel i å bli revet med både en, to og tre ganger i filmen og den var fantastisk visuell (som alltid fra Baz). Australia selv fremsto som ekstremt eksotisk og det ble aldri kjedelig. Men likevel - filmen er enkel og svært overdrevet på samme tid og det blir aldri noen innertiere. Og etter hvert blir det mer og mer klisjeer og mer og mer kliss (noen kaller det visst romantikk). Og er man ikke i det rette humøret kan det bli veldig slitsomt.

Jeg tror derfor jeg gir filmen en firer. Jeg vil si den er verd å se, men vær oppmerksom på hva det er du ser. Styrer du unna romantiske filmer er ikke dette filmen for deg.

Traileren: