Ein, Zwei, Die - Død Snø

Litervis med blod, metervis med tarmer, hjerner, øyne og bein og armer, samt nazi-zombier - i en norsk film? Jada - og det er gjort med snert og humor.

Først og fremst - dette er en splatter-komedie. Den tar seg selv lite seriøst, den leker og har det gøy og det er befriende å se noe sånt på film - spesielt i norsk film. Det er ingen vits å ta denne filmen seriøst. Splattereffektene er dessuten innenfor rimelighetens grenser. Jeg ville ikke vist filmen til en 10-åring, men alle over 15 tåler dette definitivt. Filmen har m.a.o 15-års grense og det er helt greit.

Jeg skal dog ikke ramse opp hele filmen her, men skal komme med noen få poenger (og, obs -  kanskje et par spoilere):

• Ekte snø og norsk vinter. Stort pluss. Snøscooteren kjører faktisk på ordentlig og jeg må fremheve Bjørn Sundquist med lommelykt i stupende mørke, men med snøen dalende ned rundt han. Akkurat det gav meg et kuldegys.
• Humoren er barnslig, javel, men jeg lo. Et godt eksempel er utedoscenen mellom han litt runde duden og Jenny Skavlan. Han sitter på do og driter og hun kommer inn på utedoen for å ha sex med han. Bare sekunder etter at han har tørket seg i ræva, setter hun seg oppå han og slikker på fingrene hans. Disgusting og faktisk utrolig morsomt når man ser det. 
• Referanser. Selv om referansene er svake, snakker de om skrekk/splatterflmer, de har t-skjorter med splatterfilm-motiver på seg og det er økser, sigder - og selvsagt motorsag med i filmen. Evil Dead, anyone?
• Skuespillere. I motsetning til parodien Kill Buljo, har de nå det man kanskje kan kalle ekte skuespillere - og et litt høyere budjsjett. De vises, selv om B-filmpreget faktisk er positivt for filmen (det bli faktisk mer morsomt og mindre seriøst). Ane Dahl Torp som får smake nazijævlene 30 sekunder ut i filmen er en klar beskjed. Norges kanskje mest profilerte skuespiller de siste årene og som spiller i *alle* norske filmer dør etter 30 sekunder. Bjørn Sundquist er fantastisk i filmen han også og er nesten mer skremmende enn nazistene.
• Sountracket. Musikken matchet filmen veldig bra og de har gått for norsk musikk, alt fra Åge Aleksandersen ("det er en fin dag i dag"), til noe death metal (jeg har ikke får sjekket ut hva det var ennå). Både bra, overraskende og svært passende til filmen.

Halvannen time med gørr og gøy. Morsomt var det rett og slett. Karakter 4 av 6 og en klar anbefaling.