
Jeg er stort sett en stor tilhenger av det norske helsevesenet. Det er egentlig et stort privilegium å ha tilgang til så mange leger pr innbygger og det *nesten* er gratis. Veldig bra. I og med at man blir eldre merker man jo også mer til det - både ungene og deg selv må innom i ny og ne.
Men av og til lyner og tordner det inni meg. F.eks - ventetid er skikkelig, skikkelig kjedelig. Det er gørr kjedelig når man er frisk, men 100 ganger verre når man er sjuk. Venteværelser er skikkelig ekle, trykkende og varme og man lurer alltid på om man kommer hjem med flere sykdommer enn man ankom med etter å ha tatt på ting der.
Og hvordan kan det ha seg at man har time kl 13 og fortsatt sitter der 1345. Og man kan jo ikke slentre inn kl 1330 i tilfelle man skulle slippe inn før - selv om det aldri skjer.
Og så får man alltid spørsmålet: "Er det akutt"?
Det jeg har lyst å si er: "Ja førr faen - ellers hadde æ vel ikke ringt!" - "eller mener du som i at armen har falt av? Da ringe æ vel førr faen ikke dokker!"
Men denne gangen var jeg ikke sjuk og det hele var nokså frivillig. Jeg har rett og slett slitt med søvn og tette bihuler/nese og endt opp med å snorke til min egen og konas fortvilelse. Etter runde hos legen og CT-røntgen ble jeg sendt til spesialisten. Han holdt til ved Minnesund (det er faktisk et sykehus utpå et jorde der), omtrent halvannen times kjøring fra Oslo (dvs ca 1 time og 15 minutter fra oss).
Jeg ankom 15 minutter før timen og måtte vente på et venterom. Det var greit - det var gode stoler og en TV der som viste et dokumentarprogram og jeg satt og halvdøste. Etter en halvtimes tid kom det et kvinnemenneske i hvitt og spurte etter meg. Jeg ble med henne bort i en korridor. Der dro hun et bord og 3 stoler ut av et skap, gav meg et spørreskjema jeg måtte fylle ut og forsvant. Stolen var vond, utsikten var en vegg med et skap og det var rett og slett kjedelig. Ingen andre personer satt der Noen personer gikk rundt - og jeg observerte at IT-mannen var feit, og at datasystemet var nede. Jeg ble sittende i nesten en time der. Jeg visste allerede hvem legen var (han trasket forbi et par ganger) og hadde fått med meg det meste av det "jentene" hadde snakket om - og nå gikk legen til venterommet der jeg satt i begynnelsen og ropte opp mitt navn. Men jeg satt jo i korridoren rett utenfor kontoret hans... Han fant meg tilslutt, geleidet meg inn på et stort kontor med apparater, spurte meg masse spørsmål uten å snakke med meg, kikket ned i halsen og inn i nesa mi og sa (2 minutter etter at jeg kom inn på kontoet): "Du kommer til å få en sovetime hos oss - dvs du må sove over, vi overvåker og så snakker vi sammen neste dag".
"Har du noe mer info om dette?" spurte jeg.
"Nei", svarte han. "Men du får et ark ute i resepsjonen"
Så jeg betalte 280 kroner egenandel og kjøre halvannen time hjem igjen. Jeg fikk heldigvis lagt inn et par timer hjemmekontor den dagen.
Vel - nå har det seg slik at søvnen har bedret seg betraktelig og snorkingen er borte helt av seg selv. Jeg ringte dermed tilbake og avbestilte. Dvs - første gang jeg ringte bommet jeg på åpningstiden. De stenger nemlig kl 13.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar