Sivert Høyem - "Moon Landing"-konsert

Jeg og kona har lenge vært fan av Madrugada. Og vi mener Sivert Høyem er en av Norges beste vokalister, en av de virkelig store innen norsk rock og av høyt, internasjonalt kaliber. Da han skulle ut på turne - etter Madrugada - med nytt album i bagasjen, var det naturlig at vi tok oss en tur.

Mitt inntrykk av soloplatene til Sivert Høyem er at de er veldig gode, men litt kjedelige. I Madrugada måtte han sloss mot to andre personligheter som hadde sine særegenheter, og det ble ofte litt mer rockete, vilt og variert av det. Ikke alt fra Madrugada var gull, tvert imot, men de hadde en uslåelig kombinasjon av talent og noen vanvittig gode låter gjennom årene.

Sivert virker litt roligere, litt kjedeligere og analytisk, men det er tydelig at han også har bidratt mye i Madrugada som låtskriver. Mye fra Madrugada og mye fra Sivert Høyem som soloartist er klin likt.

Et crappy bilde fra konserten - det eneste jeg tok

Konserten ble bemannet av 5 ekstremt dyktige musikere, pluss Sivert Høyem (med ørten gitarer), men startet dørgende kjedelig og uinspirert med låten "Belladonna" fra siste album. Neste låt var like dørgende kjedelig, og jeg begynte nesten å angre. Jeg trenger mer enn dette for at blodet skulle begynne å koke hos meg. Heldigvis endret konserten seg og det begynte å blir litt interessant ca rundt låt 3. Og det enorme låtuvalget Sivert kan leke seg med var gull verd. "Honey Bee" fra Madrugada satt som et skudd og "The kids are on hight street", også fra Madrugada, var endelig ikke bare en øvelse de skulle gjennom, men var fullstendig uten mas og med en stemning som fikk taket til å løfte seg. Sivert, som frem til da hadde takket og bukket til publikum, men vært dønn alvorlig, gliste plutselig og han og musikerne så på hverandre og liksom skjønte at kvelden var verd å jobbe for. For det gjorde de. Det ble enda et girskift og alle på scenen ga maks herfra og ut. Konserten ble rett og slett kanonbra. Men så skjer jo det som må skje - konserten nærmer seg slutten - og etter 5 minutter backstage var det klart for ekstranumre. Mange av dem. Problemet var bare at det nå var litt kjedelige låter og lite som løftet stemningen igjen, omtrent som i begynnelsen. I skrivende stund husker jeg ikke engang hva som ble spilt (jeg var nesten edru, så det var ikke fordi jeg var brisen ;)), og jeg savnet Sivert og Madrugadas største ballade "Majesty" som aldri kom. Det er fullstendig magisk når Sivert kun backet av sin egen kassegitar begynner å synge den, så hvorfor ikke denne kvelden? Vi som var der hadde satt utrolig pris på det. Uforståelig for meg.

Savnet av Robert Burås og Madrugada kunne jeg også føle av og til - spesielt på "The kids are on high street". Selv om Cato Salsa, Sivert Høyem og Christer Knutsen alle hadde gitarer og gjorde en god jobb (spesielt på den låta), så hadde Robert en unik stil og sound på gitaren. Og han spilte overraskende ofte "rolig" og prøvde aldri å overdøve musikken, men ville heller være en del av den.

Alt i alt ble altså dette både kjedelig og fantastisk. Jeg går definitivt igjen neste gang sjansen byr seg, men må nok med Sivert, som med Madrugada, belage meg på at det blir 3-4 låter som jeg personlig ikke ville valgt. Sånn er det bare, og i Madrugada/Sivert Høyems tilfelle har det absolutt vært til å leve med :)