Jeg, kjerringa og datteren vår dro på kino i går (min datters aller første tur på kino). Filmen var "Up" (eller ""se opp" på norsk ) fra Pixar. Vi er store Pixar-fans og det var et naturlig valg :)
Filmen handler om gamle, gretne Carl og den lille gutten Russel som havner i Sør-Amerika på eventyr. Men la oss spole litt tilbake. Filmen begynner nydelig og sart med en ung Carl på 7-8 år som møter jenta Ellie som er omtrent like gammel. Mens Carl er sjenert og forsiktig er Ellie stikk motsatt - eventyrlysten, uredd og positiv. Ellie og Carl får snart et forhold og man ser så små innblikk i deres liv videre. De forelsker seg, gifter seg, bosetter seg, får jobb, prøver å få barn sammen, leser bøker sammen og blir gamle sammen. Hele tiden har Ellie eventyrlysten i behold, der hennes største ønske er å dra til Sør-Amerika og Eventyrfossen, men noe hindrer dem alltid. Carl har konstant dårlig samvittighet for dette, og kjøper flybilletter til Peru som gammel mann. Dessverre dør Ellie før de klarer å reise.
Dette er nydelig fortalt og er rett og slett stor filmkunst. Det bygger opp om Carl som en likanes og normal kar som slett ikke er den grinebiteren han fremstår som senere. For Carl blir etter Ellies bortgang en gammel (og bitter) mann. Rundt huset bygges det store leiligheter og kjøpesentre og det er kun Carl og Ellies hus som står igjen.
Russel, en liten speider-gutt, entrer så Carls liv og vil gjerne hjelpe han med alt mulig, slik at han kan få et siste merke på beltet sitt. Carl vil ikke ha hjelp, men sender gutten ut på et oppdrag for å bli kvitt han. Og i det Carl bestemmer seg for å fly til Sør-Amerika i huset sitt for å hedre Ellies drøm (og for å slippe unna gamlehjemmet) har Russel ved en feiltakelse havnet på terrassen til Carl. Han må dermed bli med.
Resten av historien er det ingen vits å grave seg ned i her - det er bare å se selv. Historien er full av varme og kjærlighet, er som vanlig fantastisk animert og personene er fulle av liv. Det er også noe metaforisk å se en gammel mann dra huset sitt etter seg. Hvis jeg skal si noe negativt er det at historien innimellom er veldig dramatisk og "voksen" (fint for voksne, men noe treigt for barn), og at jeg personlig finner en del ting nokså tullete i Sør-Amerika. Det er litt vanskelig å sette fingerer på det, men det blir litt småmasete og siden deler av filmen er så voksen og "seriøs", kan noe av animasjonen innimellom bli veldig barnslig og slapstick-aktig.
Pixar er fortsatt mestere i sin sjanger, og selv med negative ting i filmen, så leverer de varene og vel så det. Filmen har fine ting for både barn og voksne - og inneholder som sagt en varm, underliggende historie om kjærlighet som er veldig bra portrettert. Innimellom er det mye action. Datteren min hylte "Neeeei!" under den mest dramatiske scenen og var meget engasjert. Mer enn godkjent (som vanlig). Jeg gir filmen en (svak) femmer på terningkast.


0 kommentarer:
Legg inn en kommentar