BlackSheeps rocker

Blacksheeps, Foto av Kjetil Ree under Creative Commons-lisens

Melodi Grand Prix Jr er ikke akkurat arenaen for å oppdage et nytt band eller talenter som man får klokketro på i fremtiden. Men i fjor skjedde det med BlackSheeps og låten Oro jaska, Beana. Barnslig og naiv, men låten hadde trøkk og ikke minst var den fengende. En av de tingene som slo meg var at vokalisten, Agnete Johnsen, både hadde en enorm stemme og en ekstrem scenesjarm. Dette var altså en utrenet 13 år gammel amatør fra et lite sted i Finnmark. Da Oro Jaska Beana dukket opp på iTunes var jeg faktisk en av de som kjøpte den. Tanken var at det var artig å eie den for ettertiden og litt kult å kanskje tilfeldig i ny og ne komme over den på iPoden.

Jeg hadde egentlig ikke trodd det skulle komme noe mer så kjapt. Gruppa hadde talent, javel - og spesielt Agnete - men for å være ærlig så jeg ikke for meg at de skulle klare å produsere noe av interesse mens de fortsatt var unge og fortsatt var The Blacksheeps. Jeg tok heldigvis feil.

10. Oktober kom debutalbumet og det til god kritikk i flere aviser. Det var egentlig det som først fanget min interesse. Seriøse anmeldere som gir et slikt album terningkast 5. Hva var dette for noe? Etter en kjapp sjekk på iTunes uten å rynke på nesen kjøpte jeg albumet. Jeg ble raskt veldig imponert. Gruppen som nå har vokst til å bli hele 15-16 år gamle lager oppdatert garasjerock med punkete undertoner. Det låter frisk og med ungdommelig energi - og syngingen foregår både på samisk, norsk og engelsk - og i noen låter blander de sammen. Albumet er dermed også ikke så forutsigbart og mange av låtene er veldig sterke for seg selv. Coverlåtene de har er også veldig sterke, spesielt den live-fremførte, akustiske Gold Lion (Yeah Yeah Yeahs). Musikerne i bakgrunnen holder kanskje ikke mer i denne låten enn til en toer på ternigkast, men låta og Agnete Johnsens fremføring er en sekser på terninkast. Innimellom er det til å få gåsehud av. Vi snakker altså fortsatt om en gruppe som har MgPjr-stempelet på seg. Det bør man snarest glemme.

Jeg ble som sagt imponert. Fortsatt er det stemmen til Agnete Johnsen som er det store trekkplasteret, men energi, glød og rett frem rock representerer hele plata. Tekstene er i noen tilfeller litt enkle og naive, så også musikken, men det viktigste er at mange av låtene fenger og rocker. Og til å være et debutalbum til noen på 15 år lover dette veldig godt. Jeg tror kanskje man kan si: årets debutalbum?

Nynner i hvert fall på No milk Today, Gold Lion, Edwin og Oro Jaska Beana og synes albumet uten problem fortjener 80kr på iTunes.